Val av tekniske løysingar og design av Jølstra Kraftverk bygger på analysar utført i konsekvensutgreiingane og erfaringar med bygging og drift av vasskraftanlegg i Jølstra.

Inntak i Tongahølen

I inntaket er det lagt stor vekt på utforming som best mogleg tek vare på ulike interesser. Inntaket er derfor modellert, og design av terskel og inntak er utforma etter dette. Terskelen vil få ein svak boge slik at vasstraumen blir mest mogleg laminer inn mot det dykka inntaket.

Illustrasjon av Tongahølen etter utbygging. Inntaket er i fjell oppe under fjellhammaren. Alle konstruksjonar som normalt er i dagen er flytta inn i ein fjellhall. Ved utløpet av kulpen er det ein låg terskel for å heve vannspegelen om lag 0,5m.

Illustrasjon av Tongahølen etter utbygging. Inntaket er i fjell oppe under fjellhammaren. Alle konstruksjonar som normalt er i dagen er flytta inn i ein fjellhall. Ved utløpet av kulpen er det ein låg terskel for å heve vannspegelen om lag 0,5m.

Det estetiske har vore viktig ved utforming av inntaket, då området er nytta til tur, fiske og andre aktivitetar. Derfor har vi trekt varegrind og grindereinskar inn i ein fjellhall. Over inntaket blir det bygd ei bru plastra med stein. Sjølve inntaket blir dykka tre meter for å hindre at fisk vandrar inn i tunellen. Det einaste som blir synleg er sjølve terskelen.

Kraftstasjon

Kraftstasjonen blir plassert i fjell ved Moskog. I kraftstasjonen er det planlagt eit omløp med kapasitet til å sikre fisk og andre interesser ved utfall av aggregat.

I dagen vil berre portalbygget bli synleg. Dette er teikna av arkitekt Xform og er inspirert av rennande vatn og naturens usymmetri. Portalbygget skal utformast i naturen sine eigne materialar.

Kraftstasjon

Tipp av tunellmassar

Det vil bli etablert to tippar i samband med Jølstra Kraftverk. Den største og primære tippen vil bli på Moskog. Her har Sunnfjord Energi AS inngått avtale med Førde og Jølster kommunar for bruk av massane til opparbeiding av Moskog Industriområde. Alternativt kan massane nyttast til opparbeiding av jordbruksareal. Totalt vil det vere ca. 450.000 m3 massar ved Moskog.

Portal til Jølstra Kraftverk ved Moskog.

På bildet ser ein portalen til det nye kraftverket rett bak bilen. Mellom portalen og vegen ligg tunellmassane som er overdekka og tilbakeført til landbruksareal. Merk at primært har Sunnfjord Energi AS søkt om å nytte massane til opparbeiding av industriareal etter avtale med vertskommunane.

Den andre tippen er tenkt ved det gamle grustaket ved Kvammen. Her ønskjer Sunnfjord Energi AS å plassere overskotsmassar for deretter å arrondere tilbake området slik det var før grustaket blei opna. Alternativt kan massane deponerast midlertidig for næringsformål.

Utløp ved Reinene

Utløpet er planlagt dykka og vinkla slik at utløpsvatnet frå kraftverket møter parallelt med vassføringa i elva.

Illustrasjon utløpsområde etter

Illustrasjonen viser utløpet ved Reinene. Sjølve utløpet er dykka og kjem ut i elva med tilnærma same hastigheitsretning som det naturlige elveløpet.

Hovuddata

Hovedkomponent Spesifikasjon
Turbiner Ytelse 20 MW og 40 MW
Generatorer, 2 stk Ytelse Generatorspenning 23 MVA og 46 MVA 6,6 – 13,2 kV
Generatorbrytere, 2 stk
Hovedtransformatorer, 2 stk Ytelse Spenningsomsetning 23 MVA og 46 MVA Gen. spenning/ 132kV
Kabler til transformatorstasjon, 2 sett Traselengde 705 m
Nye bryterfelt Moskog transformatorstasjon, 2 stk Spenning 132 kV
Stasjonstransformator, 1 stk Ytelse Spenningsomsetning 100 kVA 22/ 0,6 kV

Kostnadar

Kostnadsbærer MNOK pr. 1/1-13
Rigg og drift 60
Dam og inntak 10
Vannvei 190
Veier 1
Kraftstasjon 81,5
Elektromekaniske arbeider 215
Kraftlinjer 8,0
Tiltak og erstatninger
Uforutsett 55
Entreprisekostnader 620,5
Planlegging og administrasjon 37
Finansieringskostnader 47
Total prosjektkostnad 704,5

Produksjon

Tilsig (Mm3) 951
Minstevannføring (Mm3) 236
Forbislipp (Mm3) 0
Flomtap (Mm3) 52
Produksjonsvann (Mm3) 663
Vannmengde til produksjon (%) 70 %
Produksjon, vinter (GWh) 89
Produksjon, sommer (GWh) 120
Produksjon, Stakaldefossen kraftverk (GWh) Før: 60
Etter: 27
Netto ny produksjon, årlig (GWh) 1.) 176
Produksjon (GWh) 209

1.) Netto ny produksjon er produksjon i det nye kraftverket fråtrekt den reduserte produksjonen i Stakaldefossen. Produksjon Jølstra Kraftverk – (Stakaldefossen før utbygging 60 GWh – etter utbygging), Ny energi = 209 – (60-27) = 176 GWh.

Eksisterande forhold i vassdraget

Sidan 1914, er det gjort fleire utbyggingar og reguleringar i Jølstravassdraget. Brulandsfoss vart bygd i 1914, Stakaldefoss i 1954, Mo i 2000 og Kjøsnesfjorden i 2010. I tillegg er det bygd fleire småkraftverk i tilførselselvane til hovudvassdraget.

I samband med utbygging av Stakaldefossen Kraftverk vart Jølstravatnet regulert. Trollevatnet vart regulert i samband med utbygginga i Kjøsnesfjorden.

Forholdet til andre offentlege planar

Samla Plan opna for vidare kraftutbygging i delar av Jølstravassdraget. På den aktuelle elvestrekninga vart utbygging i Kvamsfossen og utviding av Stakaldefossen plassert i kategori I. Seinare har ein fått fritak frå Samla Plan for strekninga mellom Tongahølen og Movatnet. I Samla Plan var det planlagt ei minstevassføring i Kvamsfossen på 7,5 m3/s.

I verneplan for vassdrag er nabovassdraga Gaular, Nausta, Gjengedal, Flekke, Storelva (Laukelandsfossen) og Osenvassdraget varig verna, samla om lag 2 TWh. For Sunnfjord Energi AS er det viktig å ta ressursen i Jølstra i bruk. Vi er ikkje kjende med andre verneplanar som kan komme i berøring med utbyggingsområdet.